Oslo Børs
-12,5 %
Hovedindeksen i 2011
MSCI
-5,5 %
Verdensindeksen i 2011 (USD)

Markedet og økonomien i 2011

Utviklingen gjennom 2011 aksentuerer en mer langsiktig trend: Mens selskapene i nærings­livet viser stødig fremgang og bygger reelle verdier, blir investorene stadig mer skeptiske til å betale for de samme verdiene. Spørsmålet er om denne utviklingen har nådd sin grense.

For en investor er det alltid noe å bekymre seg over. Det forgangne året representerer intet unntak.

Fremst i bevisstheten står åpenbart den uhåndterlige greske stats­gjelden, som gjentagne ganger har vært gjenstand for markedets uro. Tidvis har også portugisisk, spansk og italiensk statsgjeld vært i søkelyset, med potensielt mye verre konsekvenser. Og på toppen av dette har amerikanske politikere, som i alle år har hatt toppratingen AAA på sin statsgjeld, klart å diskutere på seg en nedgradering fra Standard & Poor’s.

Investorenes frykt og uro har to dimensjoner. For det første er det klart at mange land vil føre en stram finanspolitikk i mange år fremover, både av fiskal nødvendighet og fordi dette representerer en herskende politisk konsensus. Prosykliske innstramninger er normalt et lite egnet virkemiddel for friskere vekst.

For det annet er det frykt for at høy arbeidsledighet og sosial uro nærer en mer grunnleggende pessismisme og investeringsveg­ring som gjør Europa – og kanskje Vesten mer generelt – til en økonomisk bakevje. Slik sett er den økonomiske betydningen av for eksempel opptøyer i Storbritannia større enn hva de direkte skadene synes å forklare.

Sosial uro er nært forbundet med finanspolitikk og økonomisk vekst. Forskning viser at når budsjettet strammes inn eller veksten faller, øker forekomsten av opptøyer og demonstrasjoner. Dette underbygger den mer fundamentale angsten bak fjorårets svake markedsutvikling: frykten for at store deler av Vesten står overfor en negativ spiral.

Rent finansielt var således jordskjelvkatastrofen i Japan av mindre betydning, tross enorme direkte skader og tragiske dødstall. Det er fremtidstroen som har vært fraværende.
Dette er trolig den beste forklaringen på at verdensindeksen falt med over 5,0 prosent (utbyttejustert) og at den norske hovedindeksen falt med nesten 12,5 prosent, tross god inntjening. Det forklarer også hvorfor investorene strømmet til korte stats­papirer i antatt sikre land, mens risikopremiene økte for andre land og foretaksgjeld mer generelt.

Vi kan derfor lese det samme ut av både aksjemarkedet og kredit­tmarkedet: 2011 var et år med høy og stigende pris på kapital.

Les mer når Pareto analyserer markedet og økonomien dette året.

2011 i et nøtteskall
OSEBX -12,5 %
S&P 500 return +2,11 %
MSCI World net (USD) -5,5 %
3 mnd NIBOR fra 2,60 til 2,89 %
10 år norsk stat fra 3,68 til 2,41 %
Aksjeomsetning Oslo Børs (verdi) -15,6 %
Brent Blend fra USD 94,70 til USD 106,87
USD/NOK fra 5,86 til 5,99
EUR/NOK fra 7,81 til 7,75
BNP-vekst globalt 4,2 %
BNP-vekst Norge 1,0 %
BNP-vekst Fastlands-Norge 1,9 %

Kilder: Oslo Børs, Standard & Poor’s, MSCI Barra, Norges Bank, FactSet, IMF, SSB, Pareto. BNP-vekst er oppdatert med reviderte anslag etter at de respektive årsrapportene for Pareto ble publisert.